Mammaer

miriam bildeSta. Bestemt. Egen. Humørsyk. Opp og ned. Frem og tilbake. En ekte «drittunge», eller «dridonge» som mi seiår der æ kåmmår fra. Sånn har jeg vært hele livet. Helt til nå. Selv føler jeg at jeg er på bedringens vei, men det er godt mulig at mamma er uenig i det. Jeg får stadig høre at jeg ligner på henne. På mamma. Verdens fineste mamma. Mamma er også sta. Mamma er også bestemt og humørsyk, og minst like opp og ned og frem og tilbake som meg. Men mamma er ikke egen. Mamma setter alltid meg foran seg selv. Så lenge jeg kan huske, har mamma satt meg først. Bortsett fra den ene gangen da hun latet som om hun var lei seg, et forsøk på å overtale meg til å gi henne det lille, gule målebåndet mitt. Det ville hun så gjerne ha på nøkkelknippe sitt, så hun kunne måle ting når det trengtes. Mamma fikk målebåndet av meg. Ikke at hun trengte det. Mamma kan nemlig måle med fingrene. Fra mammas tommeltupp til lillefingertupp er det 15 cm. 15, 30, 45. Sånn har mamma fiksa ting så lenge jeg kan huske. Mamma kan alt. Hun kan lage masker av pappesker, leker av grønnsaker og male de fineste bildene. Men det hun er best på er å være glad i meg. Å passe på meg, være god mot meg og trøste meg. Mamma er alltid der når jeg trenger henne, og det har hun alltid vært. Tenk at jeg er så heldig som har en mamma.

Jeg er faktisk enda mer heldig. Jeg har én til. En bonusmamma. Mammaen til søstrene mine. Hun har vært der for meg siden jeg var 5 år. Det er nesten like lenge som alltid. Hun har mye lengre ben enn mamma, så antagelig har hun 17 cm mellom tommeltupp og lillefingertupp. Det er mye vanskeligere å regne med 17 cm. Men selv om hun kanskje ikke er like god som mamma til å måle med fingrene, kanskje generelt ikke like god med hendene (les: klipp og lim etc), er hun likevel like god. Akkurat som mamma – er hun også verdens beste mamma for søstrene mine. Og verdens beste bonusmamma for meg og min bror.

Min familie er veldig heldige som har mulighet til å være sammen, hjelpe hverandre og vise at vi er glad i hverandre. Min familie er heldige som bor i Norge. Selv om jeg bestandig har vært sta og en stor utfordring for mamma og bonusmamma, har mødre i Norge helt andre utfordringer enn mødre i andre deler av verden. Som mammaen Agni. Hun er en mamma som er så fattig at hun er redd datteren hennes ikke vil overleve hos henne. Så når en tilsynelatende snill mann kommer og tilbyr datteren en trygg jobb og mat nok til å overleve, så selger Agni datteren sin for like mye som jeg gir for en brukt iPhone. Fordi hun ønsker å gjøre livet bedre for det kjæreste hun har, selv om det vil koste henne hjertet. Agni vet ikke at mannen vil ta med datteren hennes til et bordell der hun vil måtte ha opp mot 25 mannlige kunder hver dag. Med en jobb og en inntekt hadde ikke Agni trengt å selge datteren sin. Les mer om hvordan du kan hjelpe på strømmestiftelsen.no, slik at flere barn kan ha mammaen sin hos seg – slik som jeg har.

Stor klem til mamma Elsa, bonusmamma Marit, og alle andre mødre i hele verden.

Av: Miriam Myrthel Pedersen, datter og bonusdatter.

Published by

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s