Den vanskelige beskjeden…

201710240809515557_sbig

Jeg ble spurt av morshjerter.no om å skrive et blogginnlegg som handler om morsrollen. Det er kjempe hyggelig å få lov til å være en del av den bloggen. Først hadde jeg tenkt å skrive litt om hvordan det er å være mamma til mine to nydelige små på 2 år, 7 år og min herlige bonusdatter på 16 år. Men så fikk jeg lyst til å fortelle dere noe veldig personlig. Jeg har jo egentlig ikke en personlig blogg i det hele tatt, men jeg prøver.

Historien jeg vil fortelle er fra da jeg gikk gravid for andre gang. Vi var på ultralyd i uke 13 for å sjekke at alt stod bra til med babyen. Det gjorde det. 10 fingrer og 10 tær. Dere vet den følelsen man får inni seg når man har fått bekreftet at det lever et frisk og velskapt barn inni magen. I Uke 17 var jeg på enda en ultralyd fordi jeg følte meg ikke helt bra. Men det var ingenting annet enn en urinveisinfeksjon. Legen kunne fortelle meg at det var frisk liten gutt som lå inni magen min. For en utrolig hvor god følelse det var å høre at alt stod bra til med den lille gutten.

I uke 20 var vi på den ordinære ultralyden på A-hus. Vi gledet oss så til å se den lille gutten vår igjen. Men raskt ble legen helt stille og studerte skjermen veldig nøye… Ånei!?? Hvorfor ble hun så stille? Hva er galt?? Alt av tanker gikk igjennom hodene våres. Hun hentet inn en annen lege som kunne hjelpe henne. Hvorfor må de være to?? Hva er det som skjer?? Jo så kom det….. ´Jeg kan ikke finne den venstre hånden, sa legen´…… HVA?? ´Jeg må sende dere til Rikshospitalet sånn at de kan se ordentlig på dette. Det er mulig at det er en hånd der, men jeg er usikker´ sa hun.

Jeg og mannen så på hverandre … blikket fra mannen min… Jeg glemmer det aldri…

På Riksen fikk vi bekreftet det vi fryktet. Gutten i magen manglet sin venstre hånd. Han kunne fortelle oss at det hadde nok vært en hånd der de første ukene. Men at en Fostertråd fra fostersekken hadde surret seg rundt midten av underarmen hans og etterhvert som han vokste ble denne tråden strammere og strammere. Til slutt falt armen av fra ca halve underarmen.

Jeg sank sammen og bare gråt.. Legen kalte det Dysmeli når en person manglet deler eller hele armer og bein. Oftest slutter det bare å utvikle seg. Gutten i magen hadde derfor hatt skikkelig uflaks. Vi så tilbake på bildene fra ultralyden i uke 13. Der kunne vi se at noe var galt med hånden. Hvorfor sa ikke hun det til oss da? 10 fingrer og 10 tær. Det var det i hvertfall ikke.

Vi var på ultralyd hver måned for å sjekke at armene vokste likt. Det gjorde de heldigvis.

Jeg kjente ingen som hadde Dysmeli.

Hvordan er det? Hvordan vil han klare seg? Vil han bli mobbet? Hvordan skal han klare å kle på seg? Sykle? Spille Amerikansk fotball som pappaen sin? Dette var skikkelig urettferdig.

Det gikk 100 spørsmål rundt i hodet mitt. Jeg googlet alt mulig for å finne svar. Det fantes stygge historier på nett om hvordan folk hvisket og stirret på bussen. Det var snakk om voksne mennesker… Voksne mennesker kan være skikkelig stygge.

De 20 neste ukene i svangerskapet ble veldig tøffe. Jeg ble veldig deprimert, og følte meg nesten tom og hjelpesløs. Lille gutten min. Hvordan blir det for han? Vil kan klare dette? Som mamma må jeg være sterk for min sønn, og aldri vise han hvor bekymret jeg egentlig er. Han vil være litt annerledes, men det skulle jeg snu om til en positiv ting. Men jeg var redd, så veldig redd.

Om jeg kunne byttet, så hadde han hatt to hender og jeg en..

I det jeg fikk Milian på brystet gråt jeg av glede. Han var så vakker og armen var så fin. Jeg ante jo ikke hvordan arret ville se ut. Milian var helt perfekt! Akkurat sånn som han skal være.

201710240804412533_sbig

Milian er nå 2.5 år og klarer seg helt utmerket med en hånd. Han fikk protese da han var 6 måneder, men vi valgte å ikke bruke den. Igjen fikk han protese da han var 1,5 år. Vi har ikke brukt den heller. Til våren når han får sin første sykkel kan det nok være greit med en protese som kan gripe over styret. Men ellers så trenger han ikke protese før han selv ønsker det.

Jeg har bekymret meg alt for mye. Dette har ikke vært noe problem i det hele tatt. Ja folk stirrer og hvisker. Det er helst på offentlige steder. Jeg har hevet meg over dem. Det var litt tøft i starten, men så blir man vandt til det. Visst det går an å si… Milian har blitt skånet for alt sånt enda. Det hender at barn spør rett ut hvorfor han har en hånd. Men da sier vi bare at han er født sånn, og da er alt helt greit. Vi bor på en liten plass som heter Kråkstad som ligger i Ski. Hit valgte vi å flytte for og få en trygg oppvekst for våre barn. Det er ingen tvil om at det er greit å bo en plass hvor alle kjenner alle når det kommer til noe som dette. Alle vet han har en hånd nå. Ferdig med det. Han er helt lik som alle andre.

Kanskje dere lurer på hvorfor jeg ikke viser armen hans på Instagram, og det forstår jeg. Jeg gjorde nemlig det i starten, men dessverre så ble det noen stygge kommentarer under bildene. Jeg kjenner at jeg gidder ikke det. Dessuten prøver jeg å skåne barna mine mest mulig fra sosiale medier.

Vi kaller armen hans for stumpen. Ingenting er så deilig som når han koser meg ansiktet med stompen sin. Ja eller når vi går å leier hånd og stump bort over gata. Han er så stolt av stumpen sin og det er vi sååå glade for. Vi har bevisst jobbet for å lære han at han skal være stolt av stumpen sin. Om det kommer noen for å levere en pakke til oss på døra til oss, er Milian raskt fremme for å vise stumpen til denne fremmende personen.

Hvor herlig er ikke det?

Jeg er så stolt av mine barn, og så takknemlig for at jeg fikk lov å være mamma til akkurat dem.

Skrevet av: Malin Nilsen
Blogger på http://nouw.com/mammamalla/

Published by

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s