Vendepunktet

22768190_10154745156392691_1119699822_o

For snart 2 år siden ble jeg mamma til en vidunderlig liten skatt, og det å bli mamma ble et vendepunkt i mitt liv…

Ungdomstiden for meg var ikke en dans på røde roser. Jeg ble aldri mobbet, og det var heller ingen som var stygg mot meg direkte, men jeg følte aldri jeg passet inn noe sted. Jeg hadde en slags indre uro.. Det er vanskelig å sette fingeren på hva det var, men jeg slet mye psykisk, skulket ofte skolen og klarte ikke helt å finne ut av meg selv. Jeg gikk til psykolog en liten periode, og var ofte innom helsesøster. Jeg hadde ekstremt dårlig selvbilde, og unngikk ofte sosiale sammenkomster fordi jeg var så usikker. Jeg var også utrolig god til å skjule at jeg slet.

15.desember 2015 kom Lionel Amadeus til verden, og jeg hadde aldri noensinne forestilt meg at det å bli mamma skulle føles så fantastisk godt. Det å kjenne de små sparkene på innsiden av magen, vite at et liv gror inni deg, det er helt magisk. Men det å holde denne lille skapningen for første gang er helt ubeskrivelig. Tiden står plutselig helt stille, alt rundt blir tåkete og smerten forsvinner. Alt man ser er et liv som nå er helt avhengig av deg. Det er helt unikt å holde babyen sin i armene for første gang, og man eksploderer av kjærlighet,  stolthet og en vanvittig mestringsfølelse.

18489770_10154345983037691_3210964034317692457_o

Det å bli mamma er det beste som kunne skjedd meg. Sønnen min har hjulpet meg å finne denne veien til meg selv som jeg i ungdomstiden aldri fant. Han har gitt mening til livet mitt, og jeg våkner hver dag med en livsglede. Han kom til meg for en grunn, som en liten, reddende engel. Jeg har lært å elske meg selv. Jeg vet jeg må være sterk, for han er avhengig av meg, hver dag. Han har hjulpet meg å finne troa på meg selv og følge drømmene mine. Hver gang han ser på meg med de nydelige øynene hans, så fyller han meg opp med motivasjon, glede og kjærlighet. Motivasjon til være et godt forbilde. Jeg vil jo at han en dag skal ha troa på seg selv og følge sine drømmer, og da er det naturlig at jeg må være et godt eksempel, som viser vei. Han fyller meg med en enorm glede. Hverdagen med han er aldri kjedelig.  Vi finner på mye gøy sammen, fra turer i bæremeis, til innekos med sang. Kjærligheten han gir meg varmer et mamma hjerte. Noen ganger lener han hodet sitt i fanget mitt, andre ganger gir han meg klem.  Selvom han med ord ikke kan si han er glad i meg, så kjenner jeg det med de små tingene han gjør, og ikke minst det kjærlige blikket han gir meg. Det er en herlig følelse.

Det høres kanskje litt klisje ut, og jeg skal ikke legge skjul på at det er tøft å være alenemamma til en liten sta 2 åring som krever sitt, men han gir meg så uendelig mye tilbake. Og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg er mammaen hans, og at han er min sønn.

Skrevet av: Eline Victoria Moy

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s